中航信托吴照银：中美贸易战不可避免
- For den norske filmen fra 1960, se Venner (film)
Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til ? sette seg inn i andres f?lelsesliv.[1]
? ha empati med noen inneb?rer ? kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forst?) og andres uttrykk for f?lelser (emosjonelt oppleve) til ? oppfatte hvordan en annen har det, men p? den andres premisser slik at man ikke tolker den andres f?lelsesliv som om det var ens eget.[2] I en empatisk situasjon forst?r den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan v?re grunnlaget for prososial atferd (intensjon om ? v?re til hjelp for andre), men trenger i seg selv n?dvendigvis ikke ? utl?se prososial atferd. For ? opp?ve en empatisk ferdighet trenger man ? h?ste erfaringer fra eget liv, men det er ogs? utviklet egne oppl?ringsprogrammer[3] i sosial kompetanse, der empati inng?r.
Det er viktig ? skille mellom empati, ? kunne forst? andres f?lelsesliv, og sympati, ? ha en positiv innstilling eller holdning overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten ? kunne sette seg inn i dennes f?lelsesliv, og ? motsatt kunne sette seg inn i andres f?lelsesliv uten ? ha en positiv innstilling til den andre.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Empati kommer opprinnelig fra det gammelgreske ordet empatheia, som kan deles opp i ?en? som betyr inn og ?pathos? som betyr f?lelse, dermed blir empati ? forst? som en m?te ? trenge inn i en annens f?lelsesliv p?[4]. I dagens greske dagligtale brukes ikke empatheia lenger, men det er naturlig ? anta at den opprinnelig karakteriserte en menneskelig tilstand eller v?rem?te hvor man var oppslukt av f?lelser, i motsetning til apati (apatheia)[5]. Den tyske psykologen Theodore Lipps knyttet i 1910 termen "empatheia" til den tyske termen "einfühlung" slik den ble benyttet innenfor fagfeltet estetisk psykologi. Dermed ble termen knyttet til en m?te ? forholde seg til eksterne objekter p?. ? forholde seg til et objekt, vanligvis et kunstverk, med empatheia/einfühlung, betydde, for Lipps, ? v?re f?lelsesmessig oppslukt i objektet i en slik grad at man opplevde at det uttrykte ens egen personlighet [5], i motsetning til ? forholde seg til det p? en analyserende eller distansert m?te. Lipps forst?else i en mellommenneskelig situasjon ville v?re analog med at man projiserer sin egen opplevelse av situasjonen p? den andre og dermed lever i den illusjon av at den andre opplever ting p? n?yaktig samme m?te som en selv.
Nyere forst?else
[rediger | rediger kilde]I dag brukes termen empati f?rst og fremst til ? karakterisere m?ter ? forholde seg til andre mennesker p?. ? forholde seg til en person med empati vil bety ? leve seg inn i den andres situasjon slik at man f?ler det den andre f?ler (affektiv empati), forst?r hva den andre f?ler (kognitiv empati) og opplever situasjonen som den andres f?lelser (empatisk presisjon). Komponentene i empati er dermed[6]:
- Affektiv empati, som handler om ? bli ber?rt av en annens f?lelsesmessige opplevelse.
- Kognitiv empati, som handler om ? forst? den andres emosjonelle opplevelse.
I tillegg kommer:
- Empatisk presisjon, som handler om ? lokalisere den opplevde f?lelsen man f?r fra en annens emosjonelle uttrykk som den andres emosjonelle opplevelse.
Empati er et abstrakt substantiv som kan brukes til ? karakterisere situasjoner: man kan f.eks. si at "han m?tte henne med empati", p? samme m?te som man kan si at "han s? p? henne med frykt i ?ynene". Det brukes ogs? til ? karakterisere relasjoner mellom mennesker: man kan f.eks. si at "v?rt forhold er preget av gjensidig empati", p? samme m?te som man kan si at "jeg har ingen tillit til deg". Det er ogs? vanlig ? benytte ordet empati til ? karakterisere enkeltmennesker: Man kan f.eks. si at "hun er full av empati", p? samme m?te som man kan si at "hun har ingen sorger". Adjektivet "empatisk" angir gjerne at det er mye empati til stede i en situasjon, relasjon eller hos en person. Eksempler: "Han m?tte henne p? en empatisk m?te", "hun har et empatisk forhold til sine ansatte" og "han er en empatisk person".
Selv om empati regnes som en relativt kompleks ferdighet, er det p?vist at ett ?r gamle spedbarn ogs? har en enklere form for empati[7]. Nyere forskning har ogs? vist at rotter har tendens til ? vise prososial atferd overfor andre rotter, som man antar har sammenheng med empati.[8] Dessuten ser det ut til at hunnrotter har en noe st?rre tendens enn hannrotter til ? utvise prososial atferd.[8]
Definisjoner
[rediger | rediger kilde]Det hersker i dag ingen fullstendig enighet om hvordan empatibegrepet skal forst?s. Et utvalg av forskjellige forst?elser kan illustreres med f?lgende definisjoner:
- C. D. Batson: ?Andre-orienterte f?lelser som er overensstemmende med den oppfattede velv?re til en annen person.?[9]
- Nancy Eisenberg: ?En f?lelsesmessig respons som springer ut fra begripelsen eller forst?elsen av en annen persons emosjonelle tilstand eller omstendighet, og som er lik det den andre personen f?ler eller er forventet ? f?le.? (2002, p. 135)[10]
- R. R. Greenson: ?? v?re empatisk betyr ? dele og ? oppleve f?lelsene til en annen person.? (1960, s. 418)[11]
- Martin Hoffman: ?En affektiv respons som er mer dekkende for en annen persons situasjon enn ens egen.? (1987, p. 48)[12]
- Heinz Kohut: ?Empati er muligheten til ? tenke og leve seg selv inn i en annens indre livsverden.? (1984, s. 82)[13]
- Roy Schafer: ?Empati handler om den indre opplevelsen av ? dele og forst? den aktuelle psykologiske tilstanden til en annen person.? (1959, p. 345)[14]
Empati i fenomenologi
[rediger | rediger kilde]I fenomenologi er empati den umiddelbare erfaringen av Den Andres subjektivitet. Det er denne erfaringen som er grunnlaget for erfaringen av Den Andre, og derigjennom erfaringen av intersubjektivitet. P? et vis kan man si at empati lar en modifisere sin egen subjektivitet p? en slik m?te at man kan oppleve seg-selv-der-borte. I denne sammenhengen er erfaringen av ens egen kropp som subjektivitet viktig, da denne erfaringen er konstitutiv for det at en annen kropp lik ens egen oppfattes som en annen subjektivitet.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dr. C. George Boeree (1998). ?Personality Theories : Carl Rogers 1902-1987?. webspace.ship.edu. Bes?kt 29. mars 2022.
- ^ Empati i lege-pasient-forholdet - teknikk eller etikk - tidsskriftet.no
- ^ Sosial kompetanse og sosial l?ring hos barn og unge Arkivert 27. oktober 2013 hos Wayback Machine. - forebygging.no
- ^ Sosial kompetanse Arkivert 1. november 2013 hos Wayback Machine. - gyldendal.no
- ^ a b David Depew: Empathy, Psychology, and Aesthetics: Reflections on a Repair Concept Arkivert 1. november 2013 hos Wayback Machine.. IowaResearchOnline 2005
- ^ Rogers K, Dziobek I, Hassenstab J, Wolf OT, Convit A (Apr 2007). "Who cares? Revisiting empathy in Asperger syndrome". J Autism Dev Disord 37 (4): 709–15. doi:10.1007/s10803-006-0197-8. PMID 16906462.
- ^ Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredeb?ck & Claes von Hofsten, Infants predict other people's action goals Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine., Nature Neuroscience 9 (2006)
- ^ a b Gr?nli, Kristin Straumsheim (12. desember 2011). ?Empatiske rotter?. forskning.no. Bes?kt 29. mars 2022. ?Rotter setter fri innestengte romkamerater selv om det betyr at de m? dele p? sjokoladen.?
- ^ Batson, C. D. (1994). Why act for the public good? Four answers. Personality and Social Psychology Bulletin, 20, 603-610, p. 606
- ^ Eisenberg, N. (2002). Empathy-related emotional responses, altruism, and their socialization In R. J. Davidson & A. Harrington (Eds.). Visions of compassion: Western scientists and Tibetan Buddhists examine human nature (pp. 131-164). London: Oxford University Press
- ^ Greenson, R. R. (1960). Empathy and its vicissitudes. International Journal of Psychoanalysis, 41, 418-424
- ^ Hoffman, M. L. (1987). The contribution of empathy to justice and moral judgment. In N. Eisenberg & J. Strayer (Eds.), Empathy and its development (pp. 47-80). Cambridge: Cambridge University Press
- ^ Kohut, H. (1984). How does analysis cure? Chicago: The University of Chicago Press
- ^ Schafer, R. (1959). Generative empathy in the treatment situation. The Psychoanalytic Quarterly, 28, 342-373